Bygge- og anleggsbransjen i Norge står overfor en av sine største omstillinger noensinne. Kravene til bærekraft, energieffektivitet og kostnadskontroll strammes inn fra alle kanter – både fra myndighetene og byggherrer. For den moderne betongentreprenøren handler hverdagen ikke lenger bare om forskaling, armering og utstøping. Det handler i økende grad om å drive en teknologisk avansert og energismart byggeplass.
Når marginene i bransjen er presset, blir det essensielt å ha full oversikt over alle innsatsfaktorer. Energiutgiftene på en byggeplass kan være enorme, spesielt vinterstid når betongen skal herdes og maskinparken lades. For prosjektledere er det derfor kritisk å forstå kostnadsbildet fullt ut. Mange undervurderer kompleksiteten i energimarkedet, og det er penger å spare på å vite forskjellen på strømleverandør og nettselskap.
Mens nettleien er en gitt monopolkostnad for infrastrukturen, er selve strømprisen gjenstand for konkurranse og svingninger som kan påvirke prosjektøkonomien betydelig dersom man ikke har gode avtaler i bunn.
Med dette økonomiske bakteppet på plass, er det verdt å se nærmere på hvordan energibruk og betongfaget veves tettere sammen, og hvordan entreprenører kan rigge seg for fremtiden.
Norge er et foregangsland når det gjelder "utslippsfrie" eller "fossilfrie" byggeplasser. Spesielt i de store byene som Oslo, Bergen og Trondheim stiller kommunale byggherrer strenge krav. Dette påvirker betongentreprenøren direkte. Der man tidligere var vant til dieseldrevne aggregater, vibrostaver og varmekanoner, skal nå alt drives elektrisk.
Denne overgangen krever en helt ny type planlegging. En elektrisk betongbil eller en elektrisk betongpumpe krever store mengder energi på kort tid. Det betyr at byggestrømmen må dimensjoneres på en helt annen måte enn før. Infrastrukturen på byggeplassen må tåle topplastene når gravemaskiner skal lades i lunsjen samtidig som byggvarmerne går for fullt for å holde herdetemperaturen oppe.
For betongentreprenøren betyr dette at kompetanse på infrastruktur og energiplanlegging blir et konkurransefortrinn. Å kunne beregne effektbehovet for en støpejobb er blitt like viktig som å beregne kubikkmeter med betong.
Ingen steder er sammenhengen mellom betongkvalitet og energi tydeligere enn ved vinterstøp. I Norge, hvor vinteren kan strekke seg over store deler av året, er dette en kjernekompetanse.
Når betong herder, skjer det en kjemisk reaksjon (hydratisering) som utvikler varme. Men for at denne prosessen skal starte og vedlikeholdes, må betongen ikke fryse, og temperaturforskjellene mellom kjernen og overflaten må kontrolleres for å unngå rissdannelser.
Tradisjonelt har man brukt mye diesel for å varme opp forskalingen og dekke til med matter. I dagens marked går trenden mot elektriske varmekabler innstøpt i betongen, eller vannbåren varme i forskalingssystemene drevet av elektriske rigger. Dette gir en mye mer presis temperaturkontroll, som igjen sikrer høyere kvalitet på sluttproduktet.
Men, dette er energikrevende. En dårlig isolert forskaling i minus 15 grader trekker enorme mengder kilowattimer. Her må entreprenøren balansere kostnaden ved energibruk opp mot risikoen for frostskader og reklamasjoner. Bruk av moderne herdeteknologi, hvor sensorer støpes inn i betongen og sender sanntidsdata om temperatur og fasthetsutvikling til en app, gjør at man kan optimalisere energibruken. Man trenger ikke fyre for kråka; man tilfører nøyaktig nok varme til å oppnå ønsket fasthet, og slår deretter av.
Ser vi utover selve byggeprosessen, spiller betong en hovedrolle i fremtidens energieffektive bygg. Betongens termiske masse er en egenskap som får fornyet oppmerksomhet i jakten på grønne bygg.
Termisk masse fungerer som et batteri for temperatur. Et tungt betongbygg har evnen til å lagre varme på dagtid og slippe den sakte ut om natten (eller motsatt: holde på kulden om sommeren for å redusere behovet for aircondition).
For betongentreprenøren betyr dette at arkitekter og ingeniører i økende grad ønsker eksponerte betongoverflater. Dette stiller strengere krav til utførelse og finish. Når himlinger og vegger ikke skal kles inn med gips, men stå som synlig betong for å utnytte den termiske massen, er det ingen steder å gjemme seg. Sår i betongen, dårlige skjøter eller fargeforskjeller blir synlige feil. Dette hever listen for håndverket. Forskalingen må være plettfri, og utstøpingen må skje med presisjon.
Energibruk handler ikke bare om strømmen på byggeplassen, men også om energien som er bundet opp i materialene (embodied energy). Sementproduksjon står for en betydelig del av verdens CO2-utslipp, og bransjen jobber iherdig med å redusere dette fotavtrykket.
Vi ser nå en rask utvikling av lavkarbonbetong (Miljøbetong). Ved å erstatte deler av sementklinkeren med flyveaske, slagg eller silika, reduseres klimagassutslippene betraktelig. For entreprenøren byr dette på nye utfordringer. Lavkarbonbetong har ofte en tregere herdeforløp og lavere varmeutvikling.
Dette bringer oss tilbake til energibruken på byggeplassen. Når betongen utvikler mindre egenvarme, øker behovet for tilført varme ved vinterstøp. Det blir en balansegang: Bygget blir mer miljøvennlig i et livsløpsperspektiv på grunn av materialvalget, men byggeprosessen kan kreve mer tilført energi for å sikre herdingen. Å forstå denne dynamikken er avgjørende for å prise jobber riktig og unngå forsinkelser.
Digitaliseringen av betongbransjen henger nøye sammen med ressursoptimalisering. BIM (Bygningsinformasjonsmodellering) er nå standard på større prosjekter. Gjennom 4D- og 5D-planlegging (hvor tid og kostnad er dimensjoner) kan entreprenøren simulere byggeprosessen før en eneste spade settes i jorda.
Dette reduserer feil, som er den største energityven av alle. Å måtte pigge opp og støpe på nytt er en katastrofe både for økonomien og miljøregnskapet.
Moderne betongbiler er utstyrt med flåtestyringssystemer som sikrer at betongen ankommer til rett tid, slik at man unngår at biler står på tomgang (eller bruker batteri) mens de venter på kranen. Effektiv logistikk reduserer energiforbruket per kubikkmeter ferdig bygg.
Det mest energivennlige bygget er det som blir stående lengst. Betong er i utgangspunktet et ekstremt holdbart materiale, men det krever riktig utførelse. Slurv med overdekning av armering kan føre til korrosjon (betongsyke), som igjen krever energikrevende rehabilitering etter få tiår.
Fokus på kvalitet i utførelsesfasen er derfor den viktigste miljøinnsatsen en betongentreprenør gjør. Et betongbygg som står i 100 år uten store rehabiliteringsbehov fordeler produksjonsenergien over en svært lang periode, noe som gir et fantastisk miljøregnskap.
Å være betongentreprenør i dag krever en bredere horisont enn for bare ti år siden. Det forventes at man navigerer i et landskap av miljøsertifiseringer (BREEAM-NOR), strenge energikrav, nye betongresepter og digital rapportering.
Strøm og energi har gått fra å være en "usynlig" utgiftspost man bare betalte, til å bli en strategisk ressurs som må forvaltes aktivt. Enten det gjelder å forhandle gode avtaler for byggestrøm, dimensjonere riggen for elektriske maskiner, eller styre herdeprosessen digitalt for å minimere energibruk, så er energikompetanse blitt en del av betongfaget.
For den ambisiøse entreprenøren ligger mulighetene i å omfavne denne utviklingen. De som klarer å levere høy kvalitet på betongarbeidet, samtidig som de dokumenterer en energieffektiv og fossilfri byggeplass, vil være morgendagens vinnere i anbudskonkurransene. Betong er fundamentet i samfunnet vårt, og måten vi håndterer energien rundt dette materialet på, vil definere bransjens bærekraft i tiårene som kommer.
